«Mamma, hvorfor er det så mange munker her?» «Mamma, er det sant at salamandere kan vokse ny hale?» «Tina, hvorfor tror du kattene har kort hale her?» «Mamma, kan barn være munker?» «Mamma, skal du drikke cappuccino hver dag?» «Tina, hvorfor tror du tuk-tuk’ene er annerledes her enn i Thailand?»
Vi er i Luang Prabang… Luang Prabang står på UNESCOs verdensarvliste på grunn av sin fantastiske fusjon av Laotisk og buddhistisk tradisjon, og fransk koloni-stil. Jeg bøyer meg i støvet fra franske kolonibygninger og oransje munkekapper, og sier meg enig med UNESCO! (Ikke det at jeg har for vane å være uenig med dem, altså…)
Det er en litt merkelig følelse å sitte på en restaurant å kunne velge mellom laotiske nudler eller ris og fransk merlot eller cabernet sauvignon, se til venstre mot et av de perfekt bevarte buddhistiske templene og se til høyre mot en sjarmerende fransk kafé. Og hvis du snur deg helt rundt, er det fortsatt ikke noe tvil om at du er i Sørøst-Asia…
Mens jeg lar meg henføre av asiatisk og fransk arkitektur og den beste cappuccinoene jeg har smakt, ser (alle tre) guttene Luang Prabang med andre øyne enn meg, og lar seg rive med av fascinasjonen for salamandere, munker og tuk-tuk’er. Paris i Sørøst-Asia blir lissom ikke feil for noen…
Det er ikke like mange spektakulære aktiviteter her som i Vang Vieng, men vi har hatt et fantastisk møte med lykkelige elefanter (mer om det i et annet innlegg) og besøkt et fossefall. Det siste var objektivt sett et perfekt sted for postkort-motiv og sjamporeklamer! (Og alt badetøyet dere ser på bildene ligger forøvrig igjen i en pose ved siden av fossefallet… Si ifra hvis dere ser det!)
For min del ble også opplevelsen noe overskygget av antallet steiner og fisk i vannet, som sannsynligvis høres ganske uskyldig ut. Men når man har med en 7-åring som ramler og sklir på ALLE steinene på vei ut i vannet, og blir gnagd på av ALLE fiskene i vannet (helt seriøst, jeg så det selv), da blir det ikke like idyllisk som det ser ut som på bildene… Og som Noah sa «åååå, er det her alle backpackerne er!»… Men uansett en interessant opplevelse!
Om få timer reiser vi videre til Vietnam, og jeg gleder meg som vanlig til nye steder og nye opplevelser! Meeen… Som dere sikkert har skjønt har jeg en aldri så liten crush på Laos, og det er jo alltid litt trist å reise fra en nyvunnet forelskelse… (Hvordan kan man ikke bli forelsket i et land som serverer crepês med Nutella på hvert gatehjørne?!)
Legg igjen en kommentar