Med over syv millioner innbyggere, er Hanoi en by som aldri sover. Hanoi er en storby uten et T-banesystem, og byens innbyggere forflytter seg for det meste rundt på scootere. Et utall av disse har en sjåfør med enhver tid spastisk tommel på hornet, noe som gjør at roen aldri senker seg. Etter å ha vandret parallelt med trafikken i flere dager har vi enda ikke klart å se et system for når hornet blir brukt. De som står først i køen tuter, de som står sist i køen tuter, de som svinger over på en annen vei tuter og de som står parkert…jammen tuter de og. Vi fant et skilt…og dette må da bety at det ikke er lov å spille trompet i gatene…
Samtidig er det forbløffende å se at ingen er sinte på hverandre. Ingen hytter med nevene, ingen banner mot hverandre og ingen hopper av scooteren for å sloss med sidemannen. Tutingen er rett og slett en del av trafikken.
Når vi som fotgjenger i Norge står pent og pyntelig og venter på grønt lys for å krysse veien, har Vietnam et helt annet system. De har de samme lysene som oss, og det ser ut til at lysene i Hanoi skifter på samme måte som i Lillestrøm, men det er absolutt ingen som bryr seg. Her kjører alle full fart inn i kryssene med hornet inne, noe vi antar må være en form for forsikring: «Det er ikke min skyld at det smalt…jeg sa ifra at jeg kom!!». Vietnameserne ser selvironisk på sin egen trafikk når de selger t-skjorter som forklarer systemet:
Det tok litt tid på fortauet, men til slutt knakk vi koden for å kunne krysse den trafikkerte veien. Ved å gjemme barna bak oss, lukke øynene og gå rett ut i trafikken, var vi plutselig invitert med på dansen. Som de danseløvene vi er, startet vi ut i en glidende vals, ispedd noen sekunders line-dance, før vi sikret en helskinnet kryssing med noen jenka-trinn (frem-tilbake-frem-frem-frem).
Allerede på dag to av reisen fikk vi være vitne til en skikkelig bilkrasj utenfor togstasjonen i Bangkok. Jeg tenkte å skrive at jeg var forbauset over hvordan vietnameserne komplett ignorerer trafikkregler, og fortsatt unngår riper, bulker og personskader. Men for bare tre dager siden satt vi på en restaurant, da det smalt igjen, 5 meter fra bordet vårt. Denne gangen var det tydeligvis en turist som ikke helt hadde lært seg moves’a på «dansegulvet», og glemte å se bak seg før en venstresving. På en romantisk sykkeltur gjennom gatene, fikk hun en scooter tredd inn i venstre bein…noe som ga henne en beinstilling som helt klart pekte hjemover. Vi ønsker henne god bedring!
Vi trodde forresten vi fant verdens minste bensinstasjon her om dagen, frem til Jacob bokstavelig talt snublet over en mindre en. Stasjonssjefen hadde investert i et tankvolum på cirka 3 liter, og alt nødvendig slukkeutstyr (vaskevannsfat), og var tydelig stolt av at vi ville ta bilde av «stasjonen» hans.
Og med fem millioner scootere rullende rundt i gatene i Hanoi, er det mange bruksområder som onkel politi fort hadde satt en stopper for i Norge:
Kjøring til barnehagen:
Diverse frakteoppdrag….ja…dere ser rett. 40 kilo bananer og et strykebrett:
.
Og jammen hadde én mistet lappen for Uber-oppdrag, selv om han hadde sikret passasjeren sin med en Uber-hjelm:
Alexander
Legg igjen en kommentar