Vakre Vang Vieng

Nå har vi vært ca. én uke i Laos, og har én uke igjen. Vi startet med et par dager i hovedstaden, Vientiane. Det tok ca. 10 minutter å gå gjennom hele byen, veldig lite hovedstad-aktig egentlig. Veldig få severdigheter, men avslappet og rolig. Det var helt greit å bruke et par dager her for å roe ned etter Bangkok, men det mest interessante var egentlig hotellet. Jeg klarer fortsatt ikke å bestemme meg for om det er interessant bra eller interessant dårlig, så jeg lar bildet av badet tale for seg:

Senga var så hard at Jacob fikk kul i hodet og blåmerker på knærne da han hoppet opp i senga… Men når det er sagt, var det en av disse fantastisk laid-back opplevelsene. En gårdsplass rett på utsiden av hotellrommet, graffiti på veggene, «Shape of you» på høyttalerne og backpackere med BeerLao i hånda. Alt til prisen av 200kr natten. Jeg tror jeg lander på interessant bra! (Det hjelper også på at Sander glemte å betale for rommet, og måtte sende penger til hotell-mannen fra neste by…)

Etter et par dager reiste vi videre til Vang Vieng, midt mellom den offisielle hovedstaden Vientiane og den kulturelle hovedstaden Luang Prabang. Det er i denne byen vi sitter igjen med den virkelige «blown away»-følelsen. Det er så mange ting å si om denne byen, at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal starte…

Hvis noen har hørt om denne byen før har dere kanskje hørt om «death by tubing» og backpacker-demonene som regjerte her. Byen ligger langs elven Nam Song og disse fantastiske kalksteinsfjellene, og er derfor helt perfekt for tubing, og det var det som trakk flere tusen backpackere til Vang Vieng hvert år. Tubing går rett og slett ut på at du tar med deg en stor gummiring et stykke opp i elven, og flyter nedover elven noen kilometer på denne ringen. I Vang Viengs «storhetstid» lå det ca. 25 barer på denne strekken, med «Happy hour every hour», «Buy four shots, get at bucket-shot for free», «Drink triple, see double, act single» og alle kreative rusmidler man kan tenke seg ved hvert stopp. Og for de fleste var det bokstavelig talt HVERT stopp. Høres ganske morsomt ut, ikke sant? I 2011 døde 22 backpackere i forbindelse med tubingen… Ikke fullt sååå morsomt… Myndighetene var lei av tragedier og dårlig omtale, og gikk hardt til verks mot barer og narkovirksomhet. I løpet av 2012-2013 stengte nesten alle barene langs elven, og turismen snudde seg langsomt mot et annet publikum. Det begynte å dukke opp en hel masse koreanere og en annen barnefamilie, og mange nye aktiviteter i, og ved elven. Etter et par spennende dager og uendelig postkortmotiv på film, var vi HELT overbeviste om at dette var barnefamiliers paradis! Seriøst, de selger «Lynet McQueen»- og «Hello Kitty»-gassballonger på gata!

Hei, vent nå litt… Fire selgere med 20 gassballonger hver?! Det er tre turistbarn i denne byen, og to av dem er våre… Og hva skal han halvvoksne, barbeinte typen med dreads med en «Minions»-gassballong?! To erkjennelser, vi har blitt voksne, og Vang Vieng er ikke rensket for kreative rusmidler eller backpackere… Magic shake, anyone?

Når alt det er sagt, har Vang Vieng utrolig mye annet å tilby, at så lenge man holder seg til mangoshake er dette stedet å dra! Byen er støvete, vindskjev og sjarmerende, og omgivelsene er så vakre at det nesten gjør litt vondt…

Naturen er HELT fantastisk, og perfekt for alt fra grottevandring til kayak og sykling. Av alle aktivitetene vi gjorde var nok å utforske grottene det vi likte best. Sinnsykt kult å seile gjennom grotter på en tube (ingen barer her), og vandre med hodelykter i endeløse grotter. Og selvfølgelig helt ok å avslutte vandringene med et bad i en lagune eller kulp!

Og for de late, fine dagene er byen også perfekt for bare å rusle rundt og se på livet langs elva: barn som leker, foreldre som sanker sjøgress, kyr som drikker, og blir man for varm er det bare å kaste seg uti!

Her kunne vi blitt i mange dager til… Men neste stopp er Luang Prabang!