Det har skjedd! Jeg er forelsket! I Vietnam!
Nå reiser vi snart fra Vietnam, og det er på tide å gjøre opp status om kjærligheten i det arrangerte ekteskapet. Jeg har, som nevnt innledningsvis, forelsket meg. Vi befinner oss i skrivende stund på Phu Quoc i Thailandsbukta, en øy rett sør for Kambodsja. Da vi fortalte en vietnamesisk mann i Nha Trang at vi skulle reise hit, sa han «Ahhh, Thailand, very nice!». Så for å være helt ærlig kjennes denne forelskelsen mer ut som en affære med Thailand. Og da teller det kanskje ikke?!
Men vi får begynne på toppen, og jobbe oss sørover mot Phu Quoc. Siste stedet jeg skrev om var Hanoi. (Etter det har det stort sett gått i andre pussige observasjoner…) Etter Hanoi var vi noen dager på en liten, nydelig cruisebåt i Halong Bay. Dette er en sånn opplevelse man bare mååå unne seg. Når svigers betaler, vel å merke.
Jeg må innrømme (uten å spøtte i kjerka, og alt det der) at opplevelsene i regi av cruisebåten overgikk opplevelsen av stedet Halong bay. Vi spiste minimum fem retter til alle måltider og lærte å lage vietnamesiske vårruller, trenger man egentlig mer da?! Gutta vil nok også trekke fram kajakk-turen som ganske kul, mens jeg satt mest og drømte om neste måltid…
Fra Halong Bay reiste vi videre til Hoi An. Dette er objektivt sett en av de nydeligste byene jeg har vært i. Og subjektivt sett? Det er litt vanskelig å svare på, fordi det alltid står 20000 mennesker i veien… Det er så UBEGRIPELIG mye mennesker i denne byen på kvelden, så for å nyte den må man være ute når alle andre er inne på grunn av varmen. Det blir litt som å velge mellom pest eller kolera, men siden det finnes ganske god behandling for kolera, velger jeg det siste…
Det er nesten like mange skreddere som besøkende her, så det passet bra å få sydd seg noen dresser, skjørt og en vinterkåpe. Jepp, stemmer, vinterkåpe. I 40 grader. Passet ikke like bra da jeg skulle ha den av meg igjen…
Det beste her var definitivt kokkekurs (go figure…). Det var fantastisk kult å se gutta kutte grønnsaker med to kokkekniver hver og stekte kylling med spisepinner!
Og for ikke å snakke om maten, da. Og stemningen. Bare oss (og svigerfar) i en bakgate i Hoi An, med selvlaget mat og lanterner. Ganske magisk faktisk!
Når jeg prøver å beskrive hele Vietnam-turen vår i ett blogg-innlegg, må noe vike… Sorry Nha Trang, you’re out! Fin strand og strandpromenade, én (som i tallordet) fin gate med ok restauranter, MASSE russere, kul fornøyelsespark, SINNSYKT bråkete, bra sted å jobbe. Og for all del! Hvis du noen gang skal ta nattog hit, velg 1. klasse. Vi valgte feil…
Og til slutt, min lille affære i Thailands-bukta… Etter Nha Trang var planen å reise til Saigon, videre til Phnom Penh i Kambodsja, og derfra til Kep. Men på dette tidspunktet var vi så slitne av støy, slitne av Frogger, slitne av kroppskontakt at vi valgte å legge om planen. (Noen av dere har kanskje allerede fått med dere min oppdemmede irritasjon i et tidligere innlegg…) Vi endte opp på Phu Qouc, og jeg forelsket meg. Riktignok i en veldig liten del av øya. Foruten en snorkletur pleiet jeg den nye forelskelsen ved bassenget i en tropisk hage, ved solnedgangen med tærne i sanda, ved al fresco middag i den lille gata utenfor hotellet. (Kun avbrutt av en og annen «Noah, slutt å erte broren din!» og «Sander, legg vekk pc’en og ta Jacob ned fra det treet!») Det varte i fem deilige dager. Men, det var en affære, og affærer tar slutt. (Mest fordi maten der var overraskende kjedelig.)
Så, for å oppsummere det arrangerte ekteskapet… Det er litt som å være gift med en som ALLTID snakker for høyt og som ALLTID løper fram og tilbake mellom stua og kjøkkenet. Det gjør meg anspent og irritert, og jeg får lyst til å rope «Hei, Vietnam! Sett deg ned, nyt utsikten, spis en vårrull, drikk en Tiger, og for all del: HOLD KJEFT!» I tillegg er han ganske ustelt, og lukter litt vondt… Men når alt det er sagt, har han sine gode sider også. Han er helt fabelaktig på å lage mat, han har noen gode historier å komme med, og han ELSKER barna mine.
Om jeg har lært å elske han? Nei. Men jeg digger maten hans. Det får være nok for denne gang! Neste stopp: Kambodsja!
Legg igjen en kommentar til Christin Avbryt svar