Hverdagstoget…

Nå har vi vært hjemme i ca. to uker, og vi er tilbake i den etterlengtede hverdagen. Noen sa noe som i beste fall kan oppfattes som en klisjé til meg her om dagen. Jeg har et svært anstrengt forhold til klisjéer, så derfor festet jeg meg ved akkurat denne kommentaren… Og jeg fornærmer ikke vedkommende ved å gjengi den, for det var sagt som en klisjé-spøk. (Og nei, Alexander, jeg har ikke dårlig humor selv om jeg ler av klisjé-spøker. Jeg har i hvert fall to venner som ville gjort det samme…)

Vel, uansett, klisjéen var: «ja, da er det bare for dere å kaste dere på hverdagstoget igjen, da!». En klisjé, men like fullt et passende uttrykk. Vi har kjørt tog i Asia i 3 herlige måneder, og gått av toget akkurat når det har passet oss. Men «hverdagstoget»? Det stopper ikke på noen stasjoner, det bare tøffer videre fylt med alle hverdagens gjøremål, og det er bare å klore seg fast som best en kan… Og akkurat nå kjennes det mer ut som at vi sto foran «hverdagstoget» da det startet, i stedet for å kaste oss på det.

«Hverdagstoget» traff oss midt i ansiktet, og det ble en ganske grisete affære! Det er klær overalt, vaskerommet er fylt til øverste del av dørkarmen med skitne klær, og gulvet i TV-stua er hevet 30 cm på grunn av IKEA-poser med rene klær. Oppvasken er spredd i samtlige rom i huset (helt seriøst, jeg fant et glass og en asjett på vaskerommet. Og da må man passere alle IKEA-posene og haugen med skittentøy), og jeg har ikke sett kjøkkenbenken på to uker. For ikke å snakke om løse tenner. «Hverdagstoget», i form av trampolinen, slo løs 6 (!) tenner i munnen til Jacob da det traff. Blod og gørr overalt!

Og dere vet den «tidsklemma» alle snakker om? Dette toget klemte oss flate mellom alle ting som skulle vært gjort mellom februar og mai som nå tas igjen mellom mai og juni, og alt det vanlige som må gjøres i mai og juni fordi det snart er juli og august. Og vi (som i «jeg», for Alexander står irriterende nok på toppen av toget når det gjelder å planlegge…) blør like mye hver gang vi (jeg) må avlyse en double-booking….

Nå hørte jeg akkurat «still motherfucker, just still!» fra eldstemann i sofaen, og tramping fra minstemann i trappa… Den magiske morgentimen er over, og «hverdagstoget» tuter. Jeg ønsker dere en riktig god uke, med frossent brød til frokost, feil pålegg i matpakka, ingen rene bukser i skapet og for seint til samtlige møter! Og hvis dere ser meg ta en bitteliten pause, med et drømmende blikk, er jeg tilbake på togstasjonen i Nong Khai, på vei til nye eventyr i Laos…